Monumentale kraftbygg i mur og betong – en del av vår kulturarv

2018-08-17T08:26:32+02:0014/08/2018|Kategorier: Betong, Betong og arkitektur, Aktuelt|

Industriarven Rjukan – Notodden ble innskrevet i UNESCOS verdensarvliste sommeren 2015.  Mur og betong er ikke bare symbolmaterialer som representerer moderne samfunnsutbygging. Bruken av mur og betong i industribygging er også en viktig del av vår verdensarv på lik linje med Vestlandets fjorder.

Vi snakker om historien til Norsk Hydro men like mye om betong- og murbygg som er sentrale deler av Norges kulturarv. Vi snakker om starten på den andre industrielle revolusjon, og starten på det som har blitt kalt den norske velferdsmodellen. Arbeiderboligene, kraftstasjonene Vemork og Såheim og selve fabrikkene ble tegnet av unge, norske arkitekter. De ga byggene et moderne formspråk, og designet selv detaljer som parkbenker og postkasser så alt skulle passe sammen.

Vemork kraftstasjon

Arkitekten for Vemork var Olaf Nordhagen. 26 år gammel vant han konkurransen med sitt utkast til fasade. Vemork er fra en tid da det ble lagt stor vekt på industribyggs arkitektoniske utforming og stil.  Det er et ruvende bygg med lengde 110 m og en bredde på 21,75 m. Bygningen er støpt i betong og kledd med naturstein.

Vemork Kraftstasjon: Foto: Kirsti Skogseth

Stasjonen føyer seg inn i internasjonal arkitektur hvor rustikk naturstein gjerne ble brukt når middelalder og renessanse var inspirasjonskilden. Huggsteinen er utnyttet i arkitekturen med middelaldermotiver som dekor.

Den gamle kraftstasjonen med rørgate i dagen var, med sine 10 horisontale peltonturbiner og en ytelse på 108 MW, verdens største vannkraftverk da den ble satt i drift i 1911.

De gamle stasjonshallene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015.

Hydrogenfabrikken på Vemork, Vannstoffen, som sto rett foran stasjonshallene, eksisterte fra 1929 til 1977. Det var et åtte etasjer høyt bygg i stål og betong tegnet av arkitekt Thorvald Astrup. Det var et iøyenfallende industribygg som lyste i mørket og summet dag og natt. I 1943 var anlegget i kjelleren på dette bygget målet for en gruppe Linge-sabotører som på oppdrag fra London skulle stanse tungtvannsproduksjonen på Rjukan.

Såheim kraftverk

Stasjonen sto ferdig i 1915 og var da verdens største kraftstasjon. Arkitekter var Thorvald Astrup og Olaf Nordhagen som skapte et monumentalt praktbygg og et hovedverk i internasjonal sammenheng. En bærekraftig og varig konstruksjon sikrer at bygningens funksjoner i dag er de samme som de opprinnelig var i 1915, kraftverk for produksjon av elektrisk energi.

Deler av bygningsmassen ble rehabilitert av industrikonsernet Bilfinger AS i 2011 der de knyttet til seg lokale aktører i forbindelse med mur – og pussarbeidene. Flis og Murmester AS sto for utførelse av fasaderehabiliteringen og Weber Saint Gobain sto for kvalitetssikring – og leveranse av materialer.

Noen av utfordringene med slik rehabilitering er å bevare de over 100 år gamle byggene og anleggskonstruksjonene uten å endre uttrykk i overflate og struktur samtidig som byggemetodene og håndverkstradisjon rundt år 1900 blir gjenskapt.

Såheim Kraftverk – Foto: Hydro/Creative Commons