Støyskjermer som spiser klimagass

Bilde

Knust betong er et nytt miljøverktøy langs norske veier. Gabioner med knust betong vil ta opp store mengder CO2 fra luften i den prosessen som kalles karbonatisering.
 
Stålbur fylt med stein har i mange år vært brukt som skille mellom trafikk i ulik retninger, som støyskjermer eller som estetiske virkemidler i vegskråninger. Vi ser de såkalte gabionene også i bymiljø rundt skoler, stasjonsbygninger og i parker.
Den økte bevisstheten på miljøtiltak i bygg- og anleggsnæringen har ført til at bruk av knust betong har kommet opp som alternativ til knust stein i slike gabioner. Det som tidligere har blitt klassifisert som byggavfall har nå blitt til et nyttig materiale for nye konstruksjoner. Det som imidlertid er enda mer interessant er at den knuste betongen vil ta opp store mengder CO2 fra luften i den prosessen som kalles karbonatisering.
Dette er et praktisk eksempel på god sirkulærøkonomi.
 
Klimaeffekten av dette CO2-opptaket ble dokumentert av en forskergruppe fra SINTEF og Østfoldforskning i 2014 og publisert i Norsk Betongforenings rapport 4 i 2014 (Karbonopptak i betong – En studie i CO2 opptak fra karbonatisering i norske betongkonstruksjoner og inkludering av CO2 opptak i miljøregnskap). Rapporten var basert på analyse av norsk betongforbruk, ulike betongsammensetninger og de kjemiske prosessene som forårsaker karbonatisering. Det årlige opptaket i betongkonstruksjoner ble forsiktig beregnet til ca140.000 t CO2 men rapporten konkludere med at opptaket vil øke vesentlig når betong knuses og en større overlate gjøres tilgjengelig for luft. Dersom denne knuste betongen utsettes for vekselvis fukting og tørking, vil opptaket av klimagassen økes ytterligere.
 
Knust betong langs veier og i parker er altså et enkelt og meget effektivt miljøtiltak

Skriv ut siden