Det er derfor godt jeg ikke er bonde og dermed forventes å overlate min sønn eller datter til å drive gården videre som vernet industri. Slikt rekrutteringsgrunnlag virker i alle fall ikke særlig fristende for ungdom som skal vurdere hvilke yrkesgrupper de ønsker seg inn i.

 

Jeg er imidlertid enda mer redd for hvordan en slik verneordning vil fungere inn i byggeindustrien der landbruksmyndighetene legger føringer for at bondens (les skogeierens) produkter skal foretrekkes framfor andre byggematerialer.

 

Jeg leste i Bondebladet 3 august i år at Statsråd Lars Peder Brekk viser til at det er han som må flagge at trebruken må opp i byggeindustrien og at han må ”nesten slåss mot stål og betong”. I samme artikkel uttrykker Leif Arve Ulfsbøl ved Eidskog Stangeskovene at … ’dersom en kun er avhengig av høy produktivitet og lave kostnader for å lykkes i markedet, kan det se mørkt ut’.

Dersom det med dette menes at treindustrien er avhengig av spesielle støtteordninger og importvern for å overleve, er jo dette et trist rekrutteringssignal til både skogbruk og treindustri- i tillegg til at det gir urimelige skjevheter i den naturlige konkurransesituasjonen i byggemarkedet.

Statsråd Brekks føringer om mer trebruk har jo fått en effekt i deler av byggemarkedet. Vi ser de mange nye trebroene som er bygget nord for Gardermoen og tenker vårt. Var det forresten ikke slik at det meste av disse produktene i brokonstruksjonen til slutt ble besluttet importert fra Baltikum? Jeg er usikker på motivasjonen for å bygge disse i tre. Ikke kom det norsk industri til gode, ikke gir det lavere vedlikeholdskostnader, ikke er det spesielt miljøvennlig når en tar hensyn til nødvendig beskyttelse mot vær og vind, etterbehandling og transportbelastning fra Baltikum. I Vegvesenets blad ’Vegen og vi’ fra 15.desember står det at broene på denne såkalte Statsrådsveien har så stort overskudd av kreosot fra den estiske produsenten at det fører til drypping ned på bilene og at man derfor må sette i gang tiltak mot dette. Etter det jeg kjenner til er ikke bruk av kreosot ansett å være spesielt miljøvennlig men noe må man vel ofre for å bygge i tre- utendørs?

 

Tidligere i desember fikk de ansatte på Follum Bruk ved Hønefoss den triste julegaven som inneholdt informasjon om at fabrikken legges ned. Begrunnelsen var blant annet at samfunnet går over til bruk av nye medier og dermed mindre bruk av papir, noe som jo også bør være miljøvennlig. Dette er også trist nytt for skogeierne som mister en kunde på tømmer.

 

Jeg er glad jeg ikke er bonde. Det er imidlertid mange muligheter der ute, skogen kan bidra til høyere forbruk av bioenergi, dermed mindre forbruk av olje og gass. Bruk møkka på gården til energiproduksjon og skogen som energiressurs . Dette vil føre til lavere forbruk av vår egen strøm, som jo er blitt mer ’skitten’ etter at utlendingene har kjøpt opp opprinnelsesgarantiene våre.

 

Så kjære bønder, forbered dere på å bli energileverandører og bryt ut av en vernet industri.

 

Jan Eldegard/byggutengrenser.no