Vi må lage bygg som ikke går ut på dato

Bilde

- Mellom 40 og 60 prosent av en bygnings levetidskostnader går til forvaltning, drift og vedlikehold i brukstiden. I tillegg kommer kostnader for tilpasning av bygget til nye krav fra virksomheten. Blir disse kostnadene for høye, går bygget ut på dato, påpeker Svein Bjørberg, professor II ved NTNU og rådgivende ingeniør MRIF hos Multiconsult AS. "Like viktig som lang levetid, er bygningens funksjonalitet. Dette er to sider av samme sak om bygningen ikke skal gå ut på dato."

-Sett fra et miljømessig ståsted er det lite hensiktsmesig med korte levetider på bygg. Om bygninger blir mer tilpasningsdyktige og derved
får lang levetid, vil dette bidra til bærekraftig bygging med god totaløkonomi og miljø, sier Svein Bjørberg.

Såvel EU, som offentlige byggeiere, legger i økende grad vekt på levetidskostnader når de skal vurdere og igangsette nye prosjekter. Private byggherrer henger etter, men også disse vil etter hvert erfare at investeringer i bygningsmasse vil bli målt opp mot kriterier knyttet til levetidskostnader og brukstid. I de totale levetidskostnadene inngår også kostnader for tilpasning av bygningen for oppfyllelse av nye krav. Sistnevnte kan i følge Bjørberg utgjøre en meget stor andel av levetidskostnadene om bygningen prosjekteres uten tanke på tilpasningsdyktighet. De samlede kostnadene kan derimot falle dramatisk om det i prosjekteringsfasen tas hensyn til de to viktige elementene; anvendelighet og soliditet.

Dynamisk struktur og anvendelighet

- Ingenting er lenger som det var, heller ikke kravene som blir stilt til bygningers tilpasningsdyktighet. Vi må lære at denne funksjonaliteten, i kombinasjon med gode materialegenskaper og riktig håndverksmessig utførelse, er en avgjørende faktor i levetidsregnskapet, og det vil den være i økende grad, sier Bjørberg og trekker frem det som nå skjer på undervisningssiden i norske skoler som et eksempel.

- Tidligere var det slik at når vi f. eks planla et sykehus eller en skole, så lagde vi et byggeprogram der vi beregnet at bygningen skulle fungere i la oss si 100 år. Funksjonalitet i form av klasserom og skillevegger ble oppført etter samme tidskriterier, og resultatet ble veldig bastante løsninger. Så skjer det som fremover vil være avgjørende i stadig sterkere grad; kravene til bygningers funksjonalitet endres. I forbindelse med den nye skolereformen stilles det nye og endrede krav til undervisningsformen og derved også til utforming av arealer etc. Jeg tror vi vil få oppleve at det vil falle for dyrt og la mange av disse foreldede skolebygningene gjennomgå en omfattende ombygging. Mange vil nok si: Ok, vi bygger heller en ny skole. Dette er kanskje en grei nok beslutning for byggebransjen, men i en større målestokk vil tilpasningsdyktige bygg være langt mer samfunnsøkonomisk riktig.

Rikshospitalet

Bjørberg gjør et poeng av hvor raskt tiden innhenter de som har ansvaret for prosjektering og oppføring av bygninger, og viser til egen erfaring.

- Da planlegging av det nye Rikshospitalet startet i 1988, skulle bygningsmassen være 100 000 m2 med en gitt fordeling av arealer til funksjoner. Hva var det som ble levert i 2000? Et bygg på 140 000 m2, med en ganske annen arealfordeling og en betydelig annerledes teknologi enn vi hadde i 1988. Det skjer mye i en lang drektighetsperiode, som man må prøve å ivareta i prosjektering og bygging gjennom å forstå at bygninger er blitt mye mer dynamiske strukturer enn før, sier Bjørberg.

ISO-standard 15686

- Slik jeg ser det, lever vi i en verden der kravene til funksjonsendringer i byggets levetid er helt annerledes enn tidligere. Det som skjer nå, er at vi gjennom redskaper som f. eks ISO-standard 15686 - Service Life Planning - får anbefalinger om levetid og tidshorisonter differensiert for ulike typer bygg. Denne ISO-standarden inneholder bl a noe verdifullt som kalles faktormetoden. Det er en gjennomgang av kriterier for nettopp bedømmelse for levetid, og omhandler

- estimert levetid
- referanselevetid
- materialtekniske egenskaper
- design
- utførelse
- påkjenninger
- vedlikehold

Man bygger ikke regjeringsbygg eller kulturhus for en tidshorisont på 60 år. Så vidt jeg vet var kravet til biblioteket i Alexandra en levetid på 200 år. Dette illustrerer hvor nøyaktig design, prosjektering og utførelse må være i forhold til ønsket om bygningens levetid. I tillegg må man overskue alle påkjenninger som bygget utsettes for og hvilke korrigerende tiltak som må gjennomføres slik at forventet levetid oppnås.

"Kunnskapen om påkjenningene som prøver å bryte bygningene ned, er viktig."

Soliditet og lang levetid

På den ene siden har vi altså kriterier som handler om dynamiske strukturer og bygningens anvendelighet i levetiden. På den annen side har vi det faktum at en bygnings levetidskostnader uløselig er knyttet til teknisk levetid. Da snakker vi om byggets stamme, fundamenter, fasade, tak og andre hovedstrukturer. Der må man ha en totalkvalitet, som gir lang holdbarhet eller sikrer en sakte nedbrytning, om man vil, påpeker Bjørberg. Han understreker at det er viktig å ha klart for seg at det ikke er de materialtekniske egenskapene alene som er utslagsgivende.

- Ikke en gang de mest motstandsdyktige materialene kan over tid motstå påkjenningene som prøver å bryte bygningen ned. Et eksempel på betongsiden er der man har en kjempebra betong; tett og fin, sterk og flott. Så har man en entreprenør som slurver, og man får 5 mm overdekning, mens det skulle vært 25 mm. Eller det kanskje skyldes at en prosjekterende har laget knølete detaljer, som er vanskelige å få til. Uansett får man et problem etter ganske få år, og det er ikke materialets skyld, sier Bjørberg.

Tre holdbarhetsmomenter

- Når ønsket er et bygg med lang levetid, må det fokuseres på løsninger som gir en langsom nedslitning. Hvordan få det til? Jo, ved å rette oppmerksomheten mot de tre viktigste holdbarhetsmomentene. For det første: Velge materialer med høy kvalitet og gode materialtekniske egenskaper. Eksempelvis er mur og betong svært lite påvirkelig for nedbryting av fukt og vann. Som punkt nummer to kommer kravet til god design og riktig utforming av detaljer. Det tredje er selve utførelsen. For å kunne gjøre de riktige valgene innenfor de tre holdbarhetsmomentene, presiserer Bjørberg viktigheten av å ha god oversikt over hvilke påkjenninger bygget vil bli utsatt for. Er utførelsen gjort riktig, kan murverk stå i hundrer av år og lenger. Det finnes mange eksempler på det fra historien.

Minimalisert vedlikeholdsbehov

- Stikkordet er minimalisert vedlikeholdsbehov. Se på kirkene våre og mange andre bygninger. De er oppført i et bunnsolid materiale, nemlig tegl, men har store fuktskader. Hvorfor? Jo, fordi fuktighet utenfra har fått gå inn i konstruksjonene på grunn av at nedløp og takrenner er gått tette. Tilgjengeligheten der oppe i høyden krever mer enn en stige og dermed kan man si at tilgjengeligheten har vært for dårlig. Slik griper detaljer brutalt inn i bygningens levetid. Selv små feil i overganger og beslag mellom bygningskomponenter kan dramatisk redusere denne.

Lang levetid

For å få til et bygg med lavest mulig levetidskostnader, summerer Bjørberg de viktigste punktene slik:

- Tenk dynamisk struktur, slik at bygningen enkelt kan være anvendelig for ulike brukere i sin levetid. Kombiner dette med kjente parametre for teknisk levetid når det gjelder hovedstrukturer som fundamenter, fasade og tak. Sørg for gode løsninger av detaljer og en god håndverksmessig utførelse. Poenget er å lage gode bygninger som fungerer til sin funksjon over tid, sier Svein Bjørberg.

Skriv ut siden